Historien om Stavalandia
Skole: BISS
Klasse: MYP2B/8B
Det er året 2222. Ingen vet hvor alle er. Alt er helt blank. Det var ikke sånn før, det pleide å være en stor, nydelig sted, med mange mange folk. Når Goldy Fox ble født hadde hun klokken, så langt som hun kunne huske. Når hun var liten sa moren hennes alltid at hun burde aldri gå ut. Hun viste aldri hvorfor moren hennes ville ikke at hun skulle gå ut. Hun ble nettopp 117 men ser ut som hun nettopp ble 17. Mens hun vokste opp var det mindre og mindre folk som hun så ut av vinduet hennes. Hun hørte at krigen foregikk ute og spurte moren hennes hva skjedde og moren hennes sa endelig sannheten. Neste dagen gikk moren ut til å få noen mat. Moren hennes var fortsatt ikke tilbake. Det hadde vært mange år siden hun gikk. Hun skal nok komme tilbake da. Hun spurte klokken hvordan hun kunne finne folkene. Klokken sa « Det er noe jeg kan ikke svare.» Hun går tilbake i tiden til å fikse krigen. Hun viser alle hva det er som kunne skje hvis de fortsetter sånn. Når alle ser hva kan skje i fremtiden innser de at hvis de fortsetter med krig så forsvinner alle. Alle går fram i tiden til å begynne et nytt liv. Så inviterer hun alle til en fest i trehuset.