Eiganes skole 5A

For lenge, lenge siden så var det en jente som het Nema. Hun hadde et motto hun alltid brukte: Jeg er der alltid når du trenger meg. Byen hun bodde i som het stavalandia, var en veldig overskyet by med masse fjell rundt byen, byen var fullt med Gulle hus, takene var laget med reint sølv og bilene kunne fly over bakken. Nema likte best farfar sine hjemmelagde gulle bananer. En dag så lagde pappa kjøttboller men hun spydde når hun så de fordi hun ikke liker det. Faren så veldig irritert ut, «HVORFOR SPYR DU MATEN MIN» sa pappa irritert. Jeg liker ikke kjøttboller pipte Nema. Etter maten gikk Nema ut for og henge med de «kule» vennene, men da hun gikk ut var ALLE menneskene på gaten borte vekk. Hun gikk inn igjen men da var pappa også borte, da hun gikk ut igjen for og lete etter pappa. Men da hun så opp så så hun et menneske som ble sugd av fjellvulkanen. Da teleportere hun seg til fjellvulkanen og hoppet hun inn i den mørke vulkanen. Men den var så dyp at hun traff bakken så fort at hun besvimte. Men etter noen timer våkner hun i en laberynt som hun ser hun må igjennom for og redde hele stavalandia. Hun flyr opp for og se hva solm ep på andre siden av labrynten, men hun prøver og fly over men det var en usynlig vegg over laberynten, bak denne veggen var hele Stavalandia fanget.

Nema prøvde å skytte veggen med pilen som går gjennom alt, men det gikk ikke. Da prøvde hun å knuse den med raketstovlene og det FUNKET så da beit papegøyen låsen til fangerende og da var alle fri.