Kunsthall Stavanger har gleden av å presentere Mouthpiece, et digitalt bestillingsverk av den Stavanger-baserte kunstneren Stine Janvin. Prosjektet presenteres samtidig med lanseringen av vår nye nettside og digitale plattform, og det er kun her Mouthpiece vil kunne oppleves. Verket tjener som en forlengelse av kroppen og selvet, og morfer sammen to av våre fremste uttrykksmidler; munnen og stemmen.
Mouthpiece er et deltagerbasert verk utformet som en rekke snakkende munner spredt utover den digitale plattformen. Ved at man blir stilt spørsmålet «Hva er viktig for deg?», kan hvem som helst, hvor som helst, ta opp og bidra med stemmen sin, som deretter brukes til å gi lyd til en av munnene. Når en munn klikkes på, vil den si det som ble tatt opp. Sammen vil de ulike opptakene utgjøre et voksende kor.
Det å bli stilt dette enkle og åpne spørsmålet – «Hva er viktig for deg?» – vil kanskje få noen deltagere til å tenke på sine basalbehov, på sine håp og ønsker, eller hvordan de velger å identifisere seg selv. Spørsmålet kan få oss til å fundere på det grunnleggende i livet, slik som trygghet og omsorg, betydningen av kjærlighet, vennskap og familie, behovet for suksess og makt eller ønsket om å bli respektert og forstått. Hver stemme vil kunne uttrykke en lengsel, et behov eller et grunnleggende krav. Som publikum kan du ved et klikk velge hvem du ønsker å høre på - eller ikke. I fellesskap vil stemmene snakke, mumle og hviske som en enhetlig og udefinerbar masse.
I verket viser ordet mouthpiece, eller «munnstykke» på norsk, til en rekke ulike ting: et musikkstykke man utfører med munnen og stemmen sin; delen av et blåseinstrument som musikeren putter på leppene sine for å lage lyd; eller et talerør, det vil si en talsperson som snakker på vegne av andre (og som på engelsk nettopp kalles for en mouthpiece).
Verket er sterkt inspirert av hvordan internett fungerer som et bredt tilgjengelig talerør for ulike meninger, hvor alle kan delta, uttrykke sin mening og bli sett og hørt, enten som seg selv eller under en annen identitet. Da Janvin utviklet Mouthpiece, så hun nærmere på kommentarfeltene, hvor det å si sin mening anonymt tas til det ekstreme. Når en ikke må stå frem med eget navn eller sin egen fysiske stemme, kravler trollene ut fra nettets mørke underside og spyr ut edder og galle i form av tekst. I Mouthpiece må deltagerne bruke sin egen, fysiske stemme og kan dermed ikke «kamuflere seg» slik det er mulig med tekst.
Redaktøren av Mouthpiece er til stede blant publikum, som selv får velge hvem de vil høre på og hvem de vil stilne. Det er et mål at verket skal være inkluderende, men alle tilløp til hatprat vil fjernes av kunstneren og Kunsthall Stavanger.
I Mouthpiece er det ikke bare det som munnen uttrykker, men også stemmens toneleie, som blir viktig, idet den går fra å bli et enkeltstående innslag til å innlemmes i et stort og flerstemt kor. Når stemmene høres sammen, begynner vi å bli like klar over deres teksturer, vibrasjoner og bevegelser som over selve ordene. Dette peker til det stadige og endeløse stemmemylderet vi finner på nettet.
Når du lar stemmen din bli en del av koret, vil den skille seg fra kroppen din og manifestere seg digitalt. Avataren i form av en munn opptrer som en forlengelse av deltagerens stemme eller identitet. Det å se en fremmed munn som beveger seg med stemmen din, helt adskilt fra din egen fysiske identitet, kan oppleves som enten nifst, provoserende, smertefullt eller kanskje til og med poetisk. Mouthpiece gir oss et lite pustehull, eller rom for refleksjon, idet ønskene eller lengslene våre uttrykkes av dette fremmedlegemet.
Janvin ser videre på Mouthpiece-koret som et bilde på den norske velferdsstaten, hvor alle enkeltkropper skal tas med i fellesskapet, og hvor man forventer at alle tas vare på og lyttes til. Verket ønsker verken å feire eller kritisere denne samfunnsformen, men heller å peke ut både dens utfordringer og dens skjønnhet.
Kurator: Kristina Ketola Bore.
Utvikler: Bryant Wells, animatør: Erik Ferguson.
Prosjektet har mottatt støttet av Kulturrådet.
Kunstneren vil gjerne takke Sacha Nadal, Ofer Smilansky, Michelle Cheung, Annalise, Morten Joh, Rufus og Pia, Ula Sickle, Isof, Nathalie Muster, Anette Gellein, Cory Arcangel, Ingrid Rusten, Nora, Roman, Matilde, Özlem Anli, Cara Tolmie.
Vokalist, performance- og lydkunstner Stine Janvin (f. 1985, Stavanger) jobber med stemmens fleksibilitet i relasjon til visuelle elementer. Spesifikt fokuserer Janvin på elementer som kostyme og lys, så vel som lydens romlige egenskaper. Her undersøker hun hvordan dette kan brukes til å kanalisere lydens fysiske egenskaper, håndgripelighet og sensoriske responser. Ofte inspirert av elektronisk musikk, folkemusikk og popkultur, lager Janvin audiovisuelle arbeider og live performancer for en bredde av ulike scener, slik som teatre, klubber og gallerier, og nylig også nettsider og digitale plattformer.
Siden våren 2021 har hun turnert med liveprosjektet Echoic Choir, produsert i samarbeid med koreograf Ula Sickle. Prosjektet premierte ved Wiener Festwochen og er nylig presentert ved MACBA Barcelona, Mattatoio i Rome, Venezia biennalens åpningsuke og MUNCH i Oslo.
Janvin har nylig presentert verk ved Performa Telethon og Issue Project Room, New York; Rokolectiv, Bucharest; Kunsthall Stavanger og MUNCH, samt verket Chords for Calling presentert på Deutschlandradio Kultur and Berliner Künstlerprogramm. Høsten 2022 gir hun ut en ny bok i samarbeid med kunstner Cory Arcangel på forlaget Primary Information.