I utstillingen The Human Experience jobber den britiske kunstneren Emma Talbot med maleri, tegning, skulptur og animasjon. I fokus er spørsmål rundt selve livsforløpet og menneskets rolle på jorden.

Hovedtemaene i Emmas utstilling inkluderer:
Livssyklus
Kjønnsdiskrimering
Klimakollaps
og hva det vil si å være et menneske på planeten vår akkurat nå.

Utstillingen kretser rundt de to livsbegivenhetene fødsel og død. Emma skildrer menneskets liv som flyktig, flytende og uforutsigbart. Verkene i The Human Experience skreller av hverdagens trivielle lag for å avdekke det store mysteriet, nemlig vår egen eksistens. Gjennomgående i utstillingen finner vi også spørsmål om menneskets påvirkning på kloden, spesielt når det gjelder klimaet.

I foajeen kan man se animasjonsvideoen All That Is Buried (2020). Her ser vi en figur som forlater et urbant landskap i søken etter noe mer meningsfullt. Budskapet i verket er hvordan vi kan forsøke å lytte dypere til vår indre stemme, og i den forbindelsen spørre oss selv om hva vi blir fortalt av samfunnet og hva våre egne sannheter er.

I hovedsalen henger to store silkemalerier ned fra taket. Til sammen beskriver disse et livsforløp. Det første panelet, The Human Experience (Your Birth) (2023), viser prosessen av unnfangelse, fosterutvikling, fødsel, og opplevelser i unge år. Det andre panelet, The Human Experience (Your Death) (2023), illustrerer aldringsprosess og død på en planet i kaos. I midten skildres midtlivet som et stort og rosa øye, et øyeblikk der dype eksistensielle spørsmål dukker opp. Dette er også stedet der Emma selv befinner seg i livsløpet.

I utstillingen finner vi inspirasjon fra mytologi, feminisme og vitenskap. Blant dem er referanser til gudehistorier, for eksempel til sagnhelten Herkules fra romersk mytologi. Dette kan vi se i videoverket The Trials (2022) i hovedsalen. Her erstattes Herkules av en eldre kvinne. Istedenfor å drepe, dominere og plyndre, sørger kvinnen over tap, nærer det som er levende, og ser for seg at det ødelagte landskapet kan bli helt igjen. Temaene her sentreres i globalisering, klimakrisen, aldringsskam, kvinnelige reproduksjonssykluser og kvinneundertrykkelse.

Også i de tredimensjonale verkene kan vi kjenne igjen referanser til gudehistorier, for eksempel i verket Rootless Plant (2023), der en figur med åtte armer kan ses i referanse til hinduistiske guder. Til sammen presenteres fem tredimensjonale verk. Her opplever vi blant annet referanser til forbindelsen mellom mor og barn i form av verket In Spirit (2023). I verket Life Forms (2023) vises et tre med torner, spindelvev og en slange, med henvisning til noen av menneskehetens eldste forestillinger om hvordan vår verden ble til.

Formene og figurene vi kjenner igjen fra animasjonsfilmene, maleriene og de tredimensjonale verkene gjenspeiles også i en serie med akvarelltegninger på håndlaget papir. Tegningene skildrer viktige situasjoner i menneskets livssyklus, som livmorens trygghet, fødsel, vennskap, kaos og sorg.

Flere av arbeidene i utstillingen stiller menneskehetens nåværende tilstand i et grelt lys. Likevel er de grundig forankret i Talbots tro på alle menneskers evne til å se utover sin nåværende situasjon og forestille seg en alternativ og bedre fremtid.