I utstillingen Play inviterer den Rogaland-baserte kunstneren Tiril Hasselknippe oss inn i en verden av science fiction. 

Hovedtemaene i Tirils utstilling inkluderer:
Parallelle universer
Science fiction
Fysiske evner og kronisk sykdom

Her er en kort introduksjon til utstillingen.

Tiril er velkjent både her i Norge og internasjonalt, spesielt for sitt arbeid med storstilte skulpturer. Kunsthall Stavanger har dedikert vår hovedsal til hennes første separatutstilling i Rogaland.

Utstillingen består av en omsluttende installasjon i et mørkt rom, her møter en skulpturer i form av lysende buer installert i forskjellige høyder. Skulpturene ser ut som de er laget av organiske fibre, men de kan også ses på som portaler til andre virkelighet og tidsperioder. I rommet høres et lydspor Tiril har laget ved å spille på instrumentet vanntelefon, et instrument som er mye brukt i science fiction- og skrekkfilmer. 

Tiril er veldig opptatt av science fiction, og i denne utstillingen har hun tatt spesielt tak i  tematikken rundt parallelle univers. Flere forfattere og filmskapere har laget arbeider rundt nettopp dette. Ett eksempel Tiril er interessert i er filmen Sliding Doors fra 1998 der Gwyneth Paltrow spiller ut to forskjellige liv som eksisterer samtidig: det ene der hun når undergrunnstoget, det andre der hun er for sent ute. De fleste har nok stilt seg lignende spørsmål: «Hva om?» Tiril oppmuntrer oss til å tenke mer rundt dette, både når det gjelder oss som enkeltpersoner, men også som samfunn.

Denne tanken om forskjellige virkeligheter utspiller seg også på en annen måte i utstillingen, nemlig hvordan en opplever virkeligheten med utgangspunkt i forskjellige fysiske evner. 

Tiril har skammet seg over å ha en kronisk lidelse, smertesykdommen fibromyalgi, men med Play ser hun på hvordan sykdommen også kan være noe positivt, ved at den lar henne oppleve verden på en annerledes måte enn andre. Hjernetåken som henger sammen med fibromyalgi gjør det ofte vanskelig å holde fast i tankemønster. Portalene i utstillingen kan ses på som livsøyeblikk og valg vi tenker har vært avgjørende for vår nåværende situasjon, men i Tirils tilfelle er de også spredte deler av et tankemønster. Slik viser hun oss hvordan hennes virkelighet kan se ut.