Kunsthall Stavanger er stolte av å presentere den palestinske kunstneren Jumana Mannas utstilling Break, Take, Erase, Tally, som arrangeres i samarbeid med MoMA PS1 i New York.

Utstillingen gir en oversikt over kunstnerens tverrfaglige praksis, der det fokuseres på de paradoksale følgene av naturvern innenfor landbruk, vitenskap og jus. For første gang i Norge samler utstillingen på Kunsthall Stavanger rundt 20 av Mannas verk, deriblant to filmer fra nyere tid og en rekke nye og eldre skulpturer.

Mannas filmer bruker en rekke narrative grep for å undersøke hvordan jordbruk, matsanking og andre landbaserte praksiser både rammes av og kjemper mot nyliberalistisk og kolonialistisk politikk, og i siste instans mot klimaendringene. Med utgangspunkt i konkrete eksempler – blant annet det aller første uttaket fra Svalbard Globale frøhvelv i 2015 som et resultat av krigen i Syria, som er temaet i filmen Wild Relatives – viser Manna vitenskapens begrensninger når det gjelder å gjenopprette et biomangfold når det først har gått tapt. Arbeidene hennes visualiserer det industrielle landbrukets langsomme vold, mens de stiller treffende spørsmål om hva slags fremtid som er mulig gitt vår kriserammede nåtid.

I sin nye film Foragers tar Manna i bruk en blanding av dokumentar og fiksjon for å skildre hvordan palestinere som plukker de viltvoksende urtene ‘akkoub og za’atar, står i strid med israelske naturvernmyndigheter, som har bestemt at plantene er truet. Matsankernes motstand mot vedtaket og straffene de får, fra heftige bøter til mulig fengselsstraff, får til tider en absurd og komisk tone som samtidig reiser viktige spørsmål om naturvern og utrydding – nemlig hvem som bestemmer hva som skal leve videre, og hvordan. I både Wild Relatives og Foragers spiller planter og frø en hovedrolle, mens forholdet mellom menneskers arbeidskraft og deres omgivelser gir filmene en narrativ struktur.

Utstillingen presenterer også en ny og omfattende installasjon med skulpturer som henter sin inspirasjon fra det som er igjen av khabya-er – tradisjonelle og nå utdaterte strukturer for kornlagring i Levanten. Skulpturene settes i dialog med kunstnerens særpregede industrielle sokkelmontasjer, som låner materialer funnet i urbane omgivelser som byggeplasser og dreneringssystemer.

Enten de er skulpturer eller film, ser Mannas verk nærmere på hvordan landskapet og dets rytmer utgjør grunnlaget for levemåter som også kan hjelpe folk til å øve motstand mot, unngå og endre på hegemoniske maktstrukturer.