Det er en stor glede for Kunsthall Stavanger å kunne presentere en separatutstilling med den amerikanske kunstneren Michael Bell-Smith. Utstillingstittelen stammer fra en nedsettende betegnelse på en juksepønker: En «mall punk» er en pønker som skaffer klærne sine på kjøpesenteret, den kapitalistiske kulturens høyborg. Ved å velge en benevnelse som ingen ville ønske å bruke om seg selv, signaliserer Bell-Smith at han er en outsider som forsøker å underminere systemet fra innsiden. Som han sier: «Kjøpesenterpunk som er mer pønkete enn vanlig pønk.»
Bell-Smith drar veksler på den kommersielle designens estetikk og systemer, som elementer fra spill, reklame, interiør og næringslivskultur. Samtidig forsøker han å underminere (eller «pønke») de samme systemene. I dagens kulturelle klima blir mennesker stadig foret med mer informasjon enn hjernen er i stand til å bearbeide. Bell-Smith approprierer vår tids visuelle medier og forvandler dem til en kritikk av både mediene selv og
Det er en stor glede for Kunsthall Stavanger å kunne presentere en separatutstilling med den amerikanske kunstneren Michael Bell-Smith. Utstillingstittelen stammer fra en nedsettende betegnelse på en juksepønker: En «mall punk» er en pønker som skaffer klærne sine på kjøpesenteret, den kapitalistiske kulturens høyborg. Ved å velge en benevnelse som ingen ville ønske å bruke om seg selv, signaliserer Bell-Smith at han er en outsider som forsøker å underminere systemet fra innsiden. Som han sier: «Kjøpesenterpunk som er mer pønkete enn vanlig pønk.»
Bell-Smith drar veksler på den kommersielle designens estetikk og systemer, som elementer fra spill, reklame, interiør og næringslivskultur. Samtidig forsøker han å underminere (eller «pønke») de samme systemene. I dagens kulturelle klima blir mennesker stadig foret med mer informasjon enn hjernen er i stand til å bearbeide. Bell-Smith approprierer vår tids visuelle medier og forvandler dem til en kritikk av både mediene selv og det samfunnet som produserer og konsumerer dem. Utstillingen i Kunsthall Stavanger består av en serie videoer og skulpturelle verk. I MBS Material (2017) har Bell-Smith appropriert og bearbeidet Google-instruksjonsvideoer han har funnet på nettet, og som opprinnelig ble laget for å sette opp klare regler for design av grensesnitt til skjermbaserte medier. Bell-Smith frigjør de funne klippene fra formålet om å etablere en ensartet og sømløs digital opplevelse, samtidig som han avslører hvordan de forsøker å manipulere publikum.
I videoen Rabbit Season, Duck Season (2014) gir Bell-Smith nytt liv til kjente skikkelser og lyder i et essay av bevegelige bilder som kretser rundt dikotomier og hvor dagligdags mediemanipulasjon er blitt. I foajeen er bunker med vanlig kopipapir forvandlet til en skulpturserie, utstyrt med spesiallaget innpakning med design og logoer som understreker A4-arkenes mange praktiske fortrinn. I videoverket Clouds Clock (2017), som spilles av på én skjerm, kan man se en fungerende klokke over en sømløs loop av filmopptak hentet fra et bildebyrå. Videoen, som viser drivende skyer, kan forstås som et bilde på følelsen av å befinne seg utenfor tiden når man dagdrømmer og stirrer ut av vinduet på et kontor eller i et klasserom. Bildene står i en skarp kontrast til klokka, som minner oss om hverdagens krav i form av avtaler og plikter. I verkene 2x3 (MP) og 3div2 (MP) (2017) retter Bell-Smith søkelyset mot de ferdighetene og praksisene vi (mennesker) har mistet på grunn av vår økende avhengighet av datamaskiner. Å sette opp regnestykker for hånd kombinerer to ferdigheter som i stigende grad har blitt overlatt til tastaturet og kalkulatorer, nemlig håndskrift og regning i flere trinn. Ved å bruke datamaskiner til en omstendelig rekonstruksjon av denne prosessen reflekterer Bell-Smith rundt det som har gått tapt for oss, med humor og vidd.
Videoen Magic Hands (2012) påkaller publikums oppmerksomhet med en projeksjon av to kroppsløse hender som uten stopp utfører diverse triks og taskenspill, ikke ulikt tradisjonelle tryllekunster. Triksene er imidlertid digitale og er satt sammen av lyder fra arkivbyråer og kjente visuelle effekter som er bearbeidet med overraskende virkning. I et av de nyeste arbeidene, One Man Band (2017), har Bell-Smith appropriert en uferdig tegning av et enmannsband fra animasjonsstudioet Pixar, og animert den som en enkel GIF. Den nervøse, hektiske skikkelsen kan leses som en metafor for datagenerert gjør-det-selv-kunst – eller egentlig for alle som forsøker å gjøre alt selv. De-Employed (2002) presenterer en rekke tilsynelatende tilfeldige bilder: spraymalte mønstre med kulehull, et akvarium, et nettinggjerde og tropiske fugler. Utdaterte standardoverganger blir brukt til å spleise sammen klippene, mens teksten presenteres ett ord av gangen, slik at det skapes springende, men likevel meningsfulle fraser. Gjennom hele utstillingen kaster Bell-Smiths animasjoner og appropriasjoner et skjevt blikk på samtidens kultur. Sett under ett tegner kunstverkene i Mall, Punk et bilde av en historie i rask utvikling, dominert av virale bilder og nyheter, og et i stigende grad komplisert forhold til teknologi.
1. Michael Bell-Smith, MBS Material (2017) streaming video, edition of 3 with 2 AP.
2. Michael Bell-Smith, Clouds Clock (2017) Custom software, scale variable: 9:16 ratio.
3. Michael Bell-Smith, 2x3 (MP) and 3div2 (MP) (2017) Custom software, scale variable: 9:16 ratio.
4. Michael Bell-Smith, Rabbit Season, Duck Season (2014) HD video with sound, dimensions variable, edition of 3 with 2 AP, 05:18 min
5. Michael Bell-Smith, Paper Pile (MP) (2017) Archival pigment prints on matte paper, printer paper, transfer tape, dimensions variable.
6. Michael Bell-Smith, Magic Hands (2012) HD video with sound, dimensions variable, edition of 3 with 2 AP, 03:14 min
7. Michael Bell-Smith, One Man Band (2017) HD video, dimensions variable, 00:01 min
8. Michael Bell-Smith, De-Employed (2012) HD video with sound, dimensions variable, edition of 3 with 2 AP, 2:29 min
f. 1978
Michael Bell-Smith (East Corinth, ME, 1978) bor og arbeider i Brooklyn, New York. Han har en bachelorgrad i semiotikk fra Brown University, Providence, Rhode Island, og en mastergrad i billedkunst fra Bard College, Annandale-on-Hudson, New York. Blant Bell-Smiths tidligere utstillinger kan nevnes: Web 2.0, kuratert av Paul Slocum og Thierry Tilquin, Senne, Brussels (2017); Tell Me What I Mean, To____Bridges____, Bronx, New York (2016); Greater New York, MoMA PS1, Queens, New York (2015–2016); Sound Spill, Zabludowicz Art Projects, New York, New York; Spectacle: The Music Video, Museum of the Moving Image, Queens, New York; (begge i 2013); Is This Thing On? Contemporary Arts Center, Cincinnati, Ohio; ICA MECA, Portland, Maine (separatutstilling) (begge i 2012); Hiroshima MOCA, Japan (separatutstilling); The Cinema Effect: Illusion, Reality, and the Moving Image: Part I – Dreams, Caixaforum, Madrid og Barcelona, Spania (begge i 2011); The Liverpool Biennial, Liverpool, Storbritannia;
