Sandra Vaka: Suge

Kunsthall Stavanger presenterer Suge, en separatutstilling av Sandra Vaka (f. 1980 i Stavanger). Tittelen spiller på menneskehetens stadige higen etter å absorbere og forbruke, samtidig som den gir et nikk til våre kroppslige lyster og nytelser.

Vakas praksis åpner opp for spørsmål om hvordan vi forholder oss til klimaendringer, forbruk og teknologiske nyvinninger, og også om våre ulike kropps‑ og sanseerfaringer. På Kunsthall Stavanger presenterer Vaka en innendørsutstilling samt utendørsskulpturene Thirsty (2019).

I serien Towels (2019) bruker Vaka analoge fotografier, som får kroppslige egenskaper når de utsettes for lys. Fotopapir får her en dobbeltrolle både som hud og som materiale som absorberer og suger til seg lyset. Ved første øyekast har bildene noe landskapsaktig over seg og ser ut som flyfotoer av et islagt terreng, en ørken eller en skog. Men ser man nærmere etter, får man øye på den pikselerte strukturen til håndklær som er blitt gjort fuktige ved at dataskjermen er blitt overøst med vann. Bildene selv er dekket av tilfeldige striper med solkrem som kunstneren har smurt inn på overflaten med kroppen sin. Solkremen skjermer papiret fra å utsettes for lys, slik at kroppens bevegelser og gester utgjør deler av motivet. Verkene synes å antyde at det finnes en nærhet mellom våre omgivelser og oss selv, samt at vi selv skaper en avstand mellom oss og naturen. De tar også opp spørsmål om proteksjonisme i en tid hvor overforbruk både er en drivkraft og en kilde til økende angst i samfunnet.

De store verkene i den nye serien Thirst (2019) leder tilskuerens oppmerksomhet mot kroppen selv. Vaka legger opp verkene som plakater – en uttrykksform som typisk brukes for å øke tilskuerens lyst eller behov – og omringer oss dermed med et speilbilde av våre egne nytelser, behov og begjær. Siden vi ikke kan se hva som suges opp i sugerørene, blir vi bedt om å fokusere på selve handlingen med å suge noe inn eller å absorbere. Når vi beveger oss nærmere verkene, forsvinner bildet, og vi etterlates med en abstrahert, kaleidoskopisk kondenseffekt på en skjerm. Kvinnekroppen, som er et gjennomgående motiv i Vakas kunstnerskap, blir særlig synlig her. I Vakas verk er kroppen aldri en passiv gjenstand som kun skal beskues, men heller en aktiv gjenspeiling av oss selv.

Skulpturer med tittelen Suck (2019) er blitt plassert utover i utstillingsrommet. De viderefører materialiteten til veggverkene i Towels-serien, samtidig som de etablerer en forbindelse til Thirst-verkene og det å absorbere. I sitt vesen har de å gjøre med kroppen, gitt at håndklær vanligvis brukes til å omhylle kroppen og suge opp væske. Her dukker de opp som overdimensjonerte, nesten sugerørlignende former som dekker til deler av gulvoverflaten nærmest som demninger som venter på en flom.

Utenfor kunsthallen presenterer Vaka tre sugerørlignende skulpturer kalt Thirsty (2019). I sine utendørsskulpturer lager Vaka gjerne saktebevegende gjenspeilinger av vår moderne tid. Utover utstillingsperioden på Kunsthall Stavanger vil skulpturene fylles opp med regnvann og nedfall, som i sin tur vil være et resultat av de klimatiske forhold verkene settes inn i. Over tid vil vannets sirkulasjon gjennom sugerøret lage en naturlig cocktail, noe som inviterer tilskueren til å observere vannets skiftende tilstand. Presentert som en ekstravagant, hovedsakelig unødvendig oppfinnelse, henviser sugerøret mer til dekadens og overflod enn til faktiske behov, og har i dagens klimadebatt blitt et symbol for sløseri. Vaka har satt opp skulpturene som en etterlatt og for lengst glemt etterlevning fra en fest som tilskueren aldri ble invitert til, men som de likevel må håndtere konsekvensene av.

Utstillingen fortsetter Kunsthall Stavangers fokus på samtidskunstnere fra Stavanger som har en internasjonal praksis. Tidligere har kunsthallen vist bl.a. Lina Viste Grønli, Torbjørn Rødland, Yngve Holen og Morten Norbye Halvorsen.