Vanessa Baird: Here we are again, happy as can be, all good pals and jolly good company

I den hittil største presentasjonen av Vanessa Bairds kunstneriske univers overtar den anerkjente norske kunstneren alle Kunsthall Stavangers seks gallerier. Here we are again, happy as can be, all good pals and jolly good company, markerer første gang Baird overtar en hel kunstinstitusjon, og har hun fått frie tøyler til å sette sitt kunstneriske preg på Kunsthall Stavanger's bygget, slik at hun kan vise frem sin mangefasetterte praksis. Også et utvalg er verk av to kunstnere som står Baird nært: Mette Hellenes, hennes venninne og mangeårige samarbeidspartner, og moren Maureen Baird, som selv har praktisert som billedkunstner.

Baird jobber først og fremst med pasteller og akvareller, med formater som spenner fra intime selvportretter til større verk i romstørrelse. I sine arbeider refererer hun til sine egne levde erfaringer ved siden av skandinavisk folklore og litteratur. Tegningene hennes blir ofte sett på som kontroversielle, da de ofte kommenterer politiske eller sosiale hendelser av samtidsinteresse. I verkene som vises i Kunsthall Stavanger, fremkaller Baird den kaotiske, nedadgående spiralen i hjemmelivet. Et tilbakevendende tema for Here we are again, happy as can be, all good pals and jolly good company er den pågående koronaviruspandemien, og hvordan den har påvirket Baird som familiens forsørger og omsorgsperson.

Hovedfokuset i verkene som vises, er huset i Oslo der Baird vokste opp, og hvor hun fortsatt bor sammen med sine tre tenåringsbarn og moren Maureen. Verkene i hovedgalleriet, presentert i fellesskap under tittelen Behind the picket fence / I'll be pushing up the daisies (2020–21), innkapsler de dagligdagse gjøremålene knyttet til å ta vare på en husholdning, med Bairds mor alltid til stede, og halvkledde tenåringer sover ved kjøkkenbordet med iPhones i hendene. De fleste av disse verkene har blitt produsert under pandemien, i en tid da vi har måttet trekke oss tilbake fra verden og hvor mange stemmer har forstummet eller ikke blitt hørt. Opplevelsen av hjemmelivet har fått ny mening, på godt og vondt, og overgangen har spesifikt påvirket kvinners liv. Nye verk av Baird inkluderer en serie protestkunst produsert som svar på den planlagte nedstengningen av Ullevål universitetssykehus i Oslo, med Baird på spissen for det høye og mektige innen helsesektoren. Dette er en problemstilling som er svært personlig for henne, noe som gjør det naturlig å inkludere disse verkene sammen med de som er inspirert av hennes hverdagsliv i Oslo.

Når de kommer inn i Kunsthall Stavanger, vil besøkende møte møbler med malerier av Bairds mor Maureen Baird. Møblene er i daglig bruk i Vanessa og Maureens felles hjem. Maureens bilder inkluderer feministiske perspektiver og figurer i et visuelt formspråk som tydelig minner om datterens kunst. Maureens tilstedeværelse ved hjelp av møblene fungerer som en forlengelse av verkene i hovedgalleriet, der moren og hjemmet er tilbakevendende motiver. Besøkende blir dermed konfrontert med boligen i fysisk forstand så snart de kommer inn i bygget.

I verket A little red coat, a pair of beautiful blue trousers and a green umbrella lost at sea, 2020, som fyller en hel sal, vises 14 akvareller i storformat på ruller med papir, et verk som er 4 meter høyt og 17 meter langt. Verket minner om japanske blekkruller med fjell og landskap av kunstneren Hokusai. Mens Bairds arbeid er forankret i det selvbiografiske, utvides her hennes virkeområde: Urovekkende scener av figurer som drukner i bølgene kan være inspirert av norsk folklore og legender fra havet, men referer også til den europeiske flyktningkrisen.

Inkludert i utstillingen er også serien Red Herring Prednisolon ciclosporin, 2014-18. Dette er en serie intime selvportretter, laget over en periode på fire år mens Baird ble behandlet for en kronisk sykdom. Verkene kommuniserer de fysiske og følelsesmessige effektene medisinene hadde på henne. Her stirrer Baird på oss fra et voldsomt rødt ansikt, eller som blek og nesten fargeløs, der hun forsøker å formidle ideen om seg selv som ebber bort. Hver tittel registrerer de forskjellige medisinene og presise doseringene som forårsaket disse ubehagelige bivirkningene, noe som gir denne serien et nærmest vitenskapelig preg.

Bairds mangeårige venn og samarbeidspartner Mette Hellenes presenterer også oppdateringer fra livet i pandemien, gjennom en serie tegninger i dagboksblad-format. Hellenes’ tegninger står i sterk kontrast til Bairds ved at de er rolige og skjøre, men de uttrykker like fullt dagliglivets og isolasjonens kjedsomhet og kvaler.

I utstillingen viser Baird og Hellenes to samarbeidsprosjekter. Et av dem er en fotoserie fra 2020, der de poserer i forskjellige situasjoner inspirert av blant annet kunstverk og personligheter på det norske kunstfeltet, inkludert Torbjørn Rødland, og Kathrine og Cecilie Fredriksen. I kjellergalleriet viser de to videoer; You bad animal! Can’t you leave me alone just for one minute! og I see an angel. I think it’s you, begge fra 2004. Her ser vi en forvridd versjon av vennene Baird og Hellenes, der de opptrer som absurde og tidvis usmakelige karakterer i stadier fra tilgjort høflighet til kroppslig kollaps. Verkene preges av humor, og har fokus på forfall og ubehag - en tilnærming vi kan kjenne igjen fra både Bairds og Hellenes’ praksis.