Vestlandsutstillingen 2019

Første gang jeg besøkte kunstneren Tone Wolff Kalstad på atelieret hennes beskrev hun følelsen av å komme hjem til Sogn og Fjordane som en fysisk opplevelse. Hver gang hun kommer med bussen fra Oslo, etter en ni-timers kjøretur kommer det en sving ved Lærdal hvor det typiske vestlandske landskapet kommer til syne for første gang på turen, og når bussen kjører gjennom akkurat den svingen forklarte hun at det begynner å krible i knærne og at noe liksom klakker på plass oppå hverandre, inne i henne.

I 2012 var jeg i New York med en gruppe kunstnere fra Stavanger. Da norske Margrethe Aanestad ble kjent med den amerikanske kunstneren Andrea Ray som bodde og jobbet i en liten leilighet på Manhattan snakket de om hvordan de fant inspirasjon eller hva de gjorde hvis de sto fast med noe. Løsningen for Aanestad var å komme seg ut og gå i naturen, komme seg opp på en høyde og se langt ut. Rays kommentar til dette var at hvis hun trengte plass så lukket hun bare øynene.

Kunstneren Gunnhild Torgersen introduserte meg sommeren 2018 til den lille boka Stedene. Boka handler om hvilken rolle ulike steder har spilt i livet og kunsten til forfatteren og filmskaperen Marguerite Duras. Her utfoldes sted som noe konkret, et fysisk ytre sted du kanskje har vært, eller som et minne som kan vekkes til live gjennom en lukt, eller kan gjøres synlig for eksempel gjennom kunsten. Hanne Ørstavik skriver i forordet at hun tenker at vi også er steder for hverandre. At rom åpner seg i relasjonen mellom to, og er et sted.

I romanen Vestlandet skildrer Erlend O. Nødtvedt to kompiser som drar ut på biltur for å finne det «ekte Vestlandet» samtidig som det også foregår en kamp mot sentralmakten som vil forflate Vestlandet eller rett og slett «drepe Vestlandet». Et bilde av Vestlandet preget av evig nedbør og kampen mot elementene (så vel som embedsmennene) danner seg.

Vestlandsutstillingen viser kunstnere som har tilknytning til Vestlandet. De må være født der, ha bodd der eller ha en annen relasjon som gir dem tilhørighet til stedet. Det fikk meg til å tenke på hva Vestlandet egentlig er, og hva en slik tilknytning innebærer. Med utgangspunkt i de 35 utvalgte kunstnernes verk åpner Vi er stedene for spørsmål om hva som utgjør et sted, samfunnets forhold til sted og hvordan vi definerer og defineres av dem.

Gruppeutstillingen vil turnere Vestlandet i sitt tradisjonelle format. I tillegg er syv kunstnere invitert til å produsere stedspesifikke verk som kun blir vist på respektive sted. Til utstillingen hører også en publikasjon som fungerer som utvidet visningsrom for seks av kunstnerne og som inneholder en lengre tekst der kunsten blir vevd inn i en samtidsanalyse av Vestlandet som konsept og sted.

– Marte Danielsen Jølbo, desember 2018