Knut-Ivar Aaser, Nicolas Ceccaldi, Ida Ekblad, Tatjana Gulbrandsen, Eckhaus Latta (med Alexa Karolinski), Matthew Linde, Mathieu Malouf, Roland Penrose, Kier Cooke Sandvik, Kjartan Slettemark og Rita Westvik
Kuratert av Eirik Sæther
Unshelling and Shelling Again henter tittelen sin fra en YouTube-video der en eremittkreps lokkes gjennom gjentatt banking, til å forlate sitt opprinnelige skjell til fordel for et annet, som er utstyrt med et bilde av tegnefilmfiguren Svampebob. Videoen er laget av barn, og i bakgrunnen kan man høre at de ler mens det myke, sårbare skalldyret gir etter for sine plageånder og forlater sitt tidligere hjem. Egentlig kunne YouTube-snutten gjerne vært med i utstillingen. For den livredde krepsen som krabber inn i sitt nye Svampebob-prydede skjulested, er en treffende metafor for den typen slående performative praksiser som presenteres i Unshelling and Shelling Again.
Kuratorisk sett ville ikke de unge filmskapernes mangel på kunstneriske intensjoner bydd på noe
Knut-Ivar Aaser, Nicolas Ceccaldi, Ida Ekblad, Tatjana Gulbrandsen, Eckhaus Latta (med Alexa Karolinski), Matthew Linde, Mathieu Malouf, Roland Penrose, Kier Cooke Sandvik, Kjartan Slettemark og Rita Westvik
Kuratert av Eirik Sæther
Unshelling and Shelling Again henter tittelen sin fra en YouTube-video der en eremittkreps lokkes gjennom gjentatt banking, til å forlate sitt opprinnelige skjell til fordel for et annet, som er utstyrt med et bilde av tegnefilmfiguren Svampebob. Videoen er laget av barn, og i bakgrunnen kan man høre at de ler mens det myke, sårbare skalldyret gir etter for sine plageånder og forlater sitt tidligere hjem. Egentlig kunne YouTube-snutten gjerne vært med i utstillingen. For den livredde krepsen som krabber inn i sitt nye Svampebob-prydede skjulested, er en treffende metafor for den typen slående performative praksiser som presenteres i Unshelling and Shelling Again.
Kuratorisk sett ville ikke de unge filmskapernes mangel på kunstneriske intensjoner bydd på noe problem. Her burde termen «praksis» kanskje erstattes med «atferd», siden det ikke har vært noe kriterium at arbeidene i Unshelling and Shelling Again springer ut av typiske refleksive kunstneriske prosesser. Handlingen til det lille krepsdyret kan sies å være beslektet med bidragene til kunstnerne, designerne, regissørene, artistene og modellene i utstillingen. Det som driver krepsen til å skifte bopel, er ikke en bevisst bruk av representasjonskoder, men snarere et instinktivt atferdsmønster – den flykter fra noe den er programmert til å oppfatte som en trussel.
Gjennom ulike medier kombinerer de fleste bidragsyterne på et eller annet nivå sosial avsondrethet eller usynlighet med blaff av ekspressivitet eller karnevalsk eksponering. Ordet «shelling» kan også forstås som artillerisalver eller bombardement, som en allusjon til det som ofte oppfattes som det konfronterende aspektet ved denne typen eksponering.
Om man bruker eremittkrepsens skjellbytte som et tentativt rammeverk for utstillingen, åpner det for å stille spørsmål ved den antatte årsakssammenhengen mellom kunst og intensjon. Sett i et slikt postintensjonelt perspektiv kan man si at Unshelling and Shelling Again er kuratert gjennom en selektiv prosess som oppsporer atferdsmessige likhetstrekk i et stort billedarkiv, uten hensyn til hva slags sosiale praksisformer atferdene opprinnelig sprang ut av.
Det fullstendige fraværet av live-performance – i utstillingen blir vi bare presentert for disse ekstravagante atferdene via video- og fotodokumentasjon – vitner også om den utjevningen som finner sted her. Tittelen, som tar utgangspunkt i krepsens skjellbytte, kan reduseres til en enkel algoritme: ut (unshelling) og inn (shelling). Dette kan betraktes som en parallell til en veksling mellom eksponering og tilbaketrekning, blottstillelse og tildekning.
-Oversatt av Nina Schjønsby.