Kuratoromvisning med Pop-Up kafé: Citra Sasmita

Citra Sasmita (f. 1990, Bali, Indonesia) er en selvlært kunstner. Hun studerte litteratur og fysikk, og arbeidet deretter som illustratør for noveller i Bali Post før hun begynte å utvikle sin utvidede kunstneriske praksis.

Sasmita fokuserer på å avdekke myter og misoppfatninger knyttet til balinesisk kunst og kultur, samtidig som hun kaster lys over den nederlandske kolonihistorien som har formet forestillinger om autentisitet på Bali. I sin praksis utfordrer hun normative kjønnsstrukturer ved å gjenskape mytiske og klassiske fortellinger om krig og romantikk, der målet er å løfte fram kvinnelig motstand.

I arbeidene benytter Sasmita maleteknikken Kamasan, som stammer fra en liten landsby i Klungkung, Øst-Bali. Siden 1400-tallet har denne teknikken tradisjonelt vært utøvd utelukkende av menn for å skildre hinduistiske epos. I Sasmitas praksis brukes teknikken som en form for gjenerobring av kvinnelig handlekraft, og gjenskaper fortellinger hentet fra gammel balinesisk litteratur, ritualer, mytologi og ikonografi. I de senere årene har hun utvidet sin praksis til også å omfatte skulptur og installasjon, der hun benytter ulike materialer som flettet hår, antikke trestolper og eldgamle tekstiler for å skape sitt univers av styrket og guddommelig kosmologi.

Arbeidene hennes har blitt vist på flere biennaler og triennaler, blant annet ALOHA NŌ, Hawai’i-triennalen (Hawai’i, 2025); to carry, Sharjah Biennial (De forente arabiske emirater, 2025); Precarious Joys, Toronto Biennial of Art (Canada, 2024); After Rain, Diriyah Contemporary Art Biennialel (Saudi-Arabia, 2024); Ten Thousand Suns, 24th Bienniale of Sydney (Australia, 2024); Choreographies of the Impossible, 35th São Paulo Bienniale (Brasil, 2023); The Open World, 3rd Thailand Bienniale, Mae Fah Luang Art and Cultural Park, Chiang Rai (Thailand, 2023); Garden of Ten Seasons, Savvy Contemporary, Berlin (Tyskland, 2022); Kathmandu Trienniael (Nepal, 2021–2022); ARTJOG MMXXII, Time To Wonder, Jogja National Museum, Yogyakarta (Indonesia, 2021); og Biennale Yogyakarta (Indonesia, 2019). Nylige separatutstillinger inkluderer Into Eternal Land, Barbican (London, 2025); Atlas of Curiosity, Yeo Workshop (Singapore, 2023); Ode To The Sun, Yeo Workshop (Singapore, 2020); og Tales of Nowhere, Museum MACAN, Jakarta (Indonesia, 2020).

Heather Jones er en amerikansk kurator, skribent og redaktør basert mellom Norge og Sverige. Hun har jobbet med Kunsthall Stavanger i to perioder, fra 2013–2018 og igjen fra 2023 til i dag. I løpet av sin tid ved Kunsthall har hun kuratert og organisert prosjekter som inkluderer Hannah Quinlan og Rosie Hastings: Bleak House (2023–24), Jumana Manna: Break, Take, Erase, Tally (2024), og Mark Corfield-Moore: We Speak Chicken (2024–25). Hun kuraterte også den første institusjonelle separatutstillingen av Judith Bernstein (2016), sammen med separatutstillinger av Sascha Braunig (2016) og Jessica Warboys (2016), blant mange andre.

Hennes redaksjonelle prosjekter for Kunsthall Stavanger inkluderer monografien Judith Bernstein: Rising (Mousse) og en kommende publikasjon med kunstneren Anette Gellein (2026).

Utover arbeidet sitt ved Kunsthall Stavanger er Jones grunnlegger og redaktør for CAS – Contemporary Art Stavanger, et nettbasert kunsttidsskrift og residency-program, og sitter i styret for Galleri Entrée i Bergen. Hun skriver og redigerer jevnlig for publikasjoner og tidsskrifter innen kunst, kunsthåndverk og visuell kultur. Hun var tidligere kunstkurator ved Sigtuna Museum & Art i Sverige og utstillingskoordinator ved Independent Curators International i New York. Tidlig i karrieren jobbet Jones som Master Apprentice i studioet til Sol LeWitt og som studiosjef for kunstneren Caledonia Curry (Swoon). Erfaringer som ga henne et sterkt grunnlag i studiopraksis og -produksjon, og et varig engasjement for å støtte kunstnerisk praksis og diskurs.