Kunsthall Stavanger presenterte Fatebe Shadows, den anerkjente maleren Ebecho Muslimovas aller første separatutstilling i Skandinavia. Utstillingen fokuserte på hennes livlige og provoserende figur «Fatebe» og viste nye malerier som kunstneren hadde laget spesielt for Kunsthall Stavanger.

Kjernen i Muslimovas praksis er hennes fascinasjon for arketypen kjent som luringen. Dette er en mytologisk figur som krysser grenser, snur opp ned på normer og inviterer oss derved til å revurdere våre vante forestillinger om orden og identitet. Med utgangspunkt i ulike forestillinger om luringen, slik disse fremkommer både i mytologien og i teoriene til psykologen Carl Jung, bruker Muslimova Fatebe-figuren til å avdekke underbevisstheten vår og vise det kreative potensialet som ligger i ting vi ofte prøver å undertrykke.

På Kunsthall Stavanger utspilte Fatebe Shadows seg som en levende utforskning av vår individuelle og kollektive underbevissthet gjennom Fatebe-figuren, idet hun beveget seg gjennom skyggefulle interiører og psykiske rom, deriblant flere av Kunsthallens egne utstillingsrom. Denne samlingen av tegninger og malerier skildret flyktige øyeblikk i Fatebes liv, der hun utfoldet seg i ulike rom og scener som ble til steder for mangfold, ritualer og drama.

I denne sammenhengen var Fatebe ikke bare en slags mørk motpart, men en skapende kraft – et forråd av undertrykte karaktertrekk og underliggende kreativitet som utfordret det bevisste sinnets stivhet. Som Jung bemerket, må skyggen «anerkjennes kontinuerlig» for at individualisering skal finne sted. Fremstillingene av Fatebe i disse verkene viser de innviklete og kaotiske energiene som ligger bak både kreativitet og selve livet. Muslimovas prosess gjenspeiler denne tankegangen. Hun nærmer seg hvert enkelt verk ved å sette opp en rasjonell ramme, for så å la Fatebe spinne videre på situasjonen gjennom det som i improvisasjonsskuespill er kjent som «ja, og»-teknikken. Denne metoden gir rom for intuitiv flyt og uventede forbindelser.

Verkenes ulike symboler og enkeltelementer fungerer mer som komposisjonelle og følelsesmessige veivisere enn som fastlagte metaforer, og de utfordrer tilskueren til å tolke verket selv. De gjentatte skjelettformene kan for eksempel være et anonymt og menneskelig motstykke til Fatebes tegneseriekropp, eller så refererer de kanskje til frykt, dødelighet eller våre kroppslige begrensninger. Det ligger ingen kodede budskap i elementer som svingende lommeur, månebelyste innsjøer og blomsterformede kastestjerner, som heller fungerer som emosjonelle og formale elementer. Slike elementer bidrar til å sette opp en komposisjonell spenning mellom bevegelse og stillstand, samt en psykologisk spenning mellom lekenhet og traume. Muslimovas budskap er mer intuitive enn pedagogiske – de føles både i magen og i sinnet.

Arkitektur spiller også en viktig rolle i disse verkene ved at den gir en ramme til Fatebes bevegelser og gjør henne mer tilstedeværende. Interiører, teatre, toaletter og Kunsthall Stavangers utstillingsrom ble scener for Fatebes psykiske dramaer, hvor flere utgaver av Fatebe gjerne dukket opp samtidig. De ulike miljøene opptrer selv som figurer idet de setter grenser, deler ting opp og forsterker følelser.

Fatebe-figuren legemliggjør l’homme différent, den «annet enn menneskelige»-skapningen som lever på utkanten av samfunnet, fanget mellom sin status som menneske og dyr, mellom natur og kultur, mellom synlighet og usynlighet. Ifølge historikeren Lucian Boia fremkaller slike grensefigurer både fascinasjon og redsel, ærefrykt og avsky. Muslimovas Fatebe legemliggjør denne tvetydigheten og gir oss et slående bilde på samtidens ofte flytende, oppdelte og surrealistiske virkelighet.

Ved å flette sammen mytologi, psykologi, performance og materialitet skaper Muslimova et mangfoldig rom der vi kan utforske psykens skyggefulle landskap. Fatebe Shadows utfordret oss til å omfavne tvetydighet, se mangfold som en kilde til styrke og bli mer klar over endringskraften som finnes i luringens skyggeverden. Idet de besøkende beveget seg gjennom utstillingen, møtte de Fatebes stadig skiftende personlighet – noen ganger leken, noen ganger urovekkende, alltid kompleks. Utstillingen på Kunsthall Stavanger inviterte publikum til å begi seg inn i de grenseområdene der kreativitet og skygger møtes, og til å revurdere grensene som definerer våre egne historier.