Kunsthall Stavanger er stolt av å presentere den britiske kunstneren Emma Talbots første separatutstilling i Skandinavia.

I sin bruk av maleri, tegning, skulptur og animasjon undersøker Talbot brennaktuelle temaer som klimakollaps, kjønnsdiskriminering, fødsel, aldring og død. Sentralt i verkene er spørsmålet om hva det betyr å være menneske på planeten vår i dag. Talbot skildrer mulige framtidsscenarioer, samtidig som hun utforsker kunstens rolle som en av våre eldste kommunikasjonsformer. I del av dette arbeidet lar hun seg inspirere av skriftene til den tyske middelaldermystikeren Hildegard von Bingen, feminismeaktivisten Starhawk, og vitenskapsfilosofen og kjemikeren Isabelle Stengers. Disse kildene bidrar til Talbots presentasjon av en slags mytisk-poetisk tenkning, og resultatet er fortellinger som er både dypt personlige og universelt anvendelige.

The Human Experience kretser rundt de to livsbegivenhetene som alle mennesker må gjennom: fødsel og død. Disse fungerer som faste markører i utstillingen, hvor Talbot skildrer menneskets levetid som et flyktig, flytende, uforutsigbart og tidsbestemt øyeblikk som finner sted i spennet mellom dem. Mellom disse to ytterpunktene mener kunstneren det ligger «et nettverk av forståelse og en serie med sammenstøt».

Den korte animasjonsfilmen All That Is Buried (2020) i kunsthallens foaje fungerer som en innledende presentasjon av utstillingen. I videoen ser vi en håndmalt figur som forlater et urbant og innmurt landskap for å søke en mer stillferdig sannhet. Videoen beskriver hvordan enkeltmenneskets stemme «overskygges av et språksystem som konsumerer deg». Seeren oppfordres til å lytte dypere til sin egen indre stemme, den som hverken er en guddom eller en myndighet. Kunstneren ber oss om å ta et skritt utenfor systemet, utenfor paradigmene og de forutinntatte begrensningene vi ble født inn i, for å kunne forstå at «det som virker umulig, faktisk kan skje».

Videoverket The Trials (2022) er midtpunktet i kunsthallens hovedgalleri. Den håndmalte animasjonen er et visuelt epos som viser en nytolkning av den romerske sagnhelten Herkules tolv storverk. Her utfordres det gjengse helteidealet ved at Herkules erstattes av en eldre kvinne. Istedenfor å drepe, dominere og plyndre, går kvinnen rundt med krummet rygg og tar seg av uhyrene uten frykt, sørger over tap, nærer det som er levende, og ser for seg at det ødelagte landskapet kan bli helt igjen. The Trials tar for seg globalisering, kapitalisme, klimakrise, aldringsskam, kvinnelige reproduksjonssykluser og kvinneundertrykkelse. Videoen er en skildring av menneskehetens liv, men også en allegori om hvordan ting ligger an i vår verden. Til tross for sin dystre tematikk oppfordrer The Trials oss til, i likhet med den eldre kvinnen, å holde oss aktive og følge bejaende slagord som «Ikke mist din skapende kraft» og «Å ta grep nå i vår stadig skiftende samtid kan balansere fremtiden».

Videoen flankeres av to monumentale silkemalerier som henger fra taket og dermed dominerer rommet og styrer bevegelsesflyten. Til tross for verkenes overveldende størrelse, gir silkens letthet en følelse av mykhet og nærhet, noe som skaper rom for å tenke på de dypere problemstillingene som tas opp. Til sammen beskriver de to maleriene et livsforløp: det ene beretter om fødsel til midtveis i livet, det andre viser oss livets midtpunkt til død. Det første panelet, The Human Experience (Your Birth) (2023), viser prosessen av unnfangelse, fosterutvikling, fødsel og opplevelser i unge år, skildret mot et bakteppe av stormer. Det andre panelet, The Human Experience (Your Death)(2023), illustrerer aldringsprosessen på en planet i kaos, og til slutt døden som en gassaktig tilbakevending til det opprinnelige tomrommet. I midten skildres midtlivet som et stort og rosa øye, som gjerne kan oppfattes som et øyeblikk for refleksjon og muligheter, et øyeblikk der dype eksistensielle spørsmål dukker opp. Dette er også punktet der Talbot plasserer seg selv akkurat nå, noe som gir et billedlig ordspill på engelsk, der øyet (eye) får en underliggende betydning som kunstnerens «jeg» (I).

I begge malerier står kroppsligheten i den menneskelige opplevelsen sentralt, der vi alle eksisterer innenfor grensene til en individuell og uunngåelig kropp. Talbots stiliserte menneskefigurer vikles inn i mytologiske motiver og organiske mønstre. Tekstsnutter som «Hva gjør deg til DEG?» og «Er du her som vitne?» dukker opp i maleriene, og ber tilskueren stille spørsmål ved forståelse av seg selv og sin plass innenfor den større fortellingen om menneskelig eksistens.

Rundt disse sentrale arbeidene finner vi en serie med fem tredimensjonale verk som viser hvordan menneskeheten er uløselig tilknyttet den naturlige verden. In Spirit (2023) presenterer en forenklet menneskefigur som henger ned fra fuglevinger. Forbindelsen mellom mor og barn, mellom fortid og nåtid, tydeliggjøres i What Passes Between Us (2023), der en menneskefigur er festet til en blomst som ligner en morkake. I Rootless Plant (2023) tar mennesket form av en grønn figur med flere armer, som minner om avbildninger av gamle guder. Resting Place (2023) antyder livets endelige hvilested, her avbildet i de beskyttende røttene til et eldgammelt tre. Life Forms (2023), den eneste skulpturen uten en menneskefigur, viser et tre med torner, spindelvev og en slange, med henvisning til noen av menneskehetens eldste forestillinger om hvordan vår verden ble til. Disse verkene er tenkt som tredimensjonale tegninger som forsøker å gi form til en uhåndgripelig idé, til noe som kan føles, men aldri beskrives fullt ut. Med dette i tankene tar Talbot i bruk mytisk-religiøse bilder som er adskilt fra moralistiske funksjoner.

Bildeelementene fra animasjonsfilmene, maleriene og de tredimensjonale verkene gjenspeiles i en serie med akvarelltegninger på Khadi-papir. Tegningene skildrer viktige situasjoner i menneskets livssyklus, som livmorens trygghet, fødsel, vennskap, kaos og sorg. I likhet med silkemalerienes letthet og de tredimensjonale verkenes mykhet, gir de bølgende fargene og papirets stofflighet tegningene en følbar dimensjon, slik at informasjonen som presenteres, forhåpentligvis kan forstås gjennom både kropp og hjerne.

Verkene i The Human Experience skreller av hverdagslivets trivielle lag for å avdekke det store mysteriet, nemlig vår eksistens. Som Talbot forklarer: «Verkene tar sikte på å stille spørsmål ved det vi ser, det vi legger merke til, og det vi forstår». Flere av arbeidene stiller menneskehetens nåværende tilstand i et grelt lys. Likevel er de også grundig forankret i Talbots tro på alle menneskers evne til å se utover deres nåværende situasjon og forestille seg en alternativ og bedre fremtid.

Tekst av Heather Jones.